Laks og helse, Laks er sunn og trygg mat. Dette er stadfestet flere ganger av norske helse- og matmyndigheter. Fisk og sjømat inneholder en rekke næringsstoffer som kroppen vår har behov for, blant annet nødvendig D-vitamin og omerga 3-fettsyrer.
Lachshaut kann eine köstliche und gesunde Ergänzung Ihrer Ernährung sein. Sie enthält viel Protein und essentielle Omega-3-Fettsäuren, die auch im Lachs selbst vorkommen.
Omega-3-Fettsäuren sind für den Körper unerlässlich, da er sie nicht selbst herstellen kann und sie daher über die Nahrung aufgenommen werden müssen.
Lakseskinn er en næringsrik del av fisken som inneholder høye nivåer av omega-3-fettsyrer, spesielt for å holde fisken varm i kalde havtemperaturer. Disse fettsyrene gir også flere helsemessige fordeler for mennesker, inkludert beskyttelse av hjertet og hjernen, samt opprettholdelse av sunn hud og syn. kollagenprotein utgjør opptil 30% av tørrvekten til lakseskinn og kollagen er mye bruks i helsekost.
Forskerne har ikke studert effektene på mennesker. De har testet på rotter, mus og laks – og de har studert hvordan menneskelige celler reagerer.
Resultatene fra slike studier gir en god indikasjon på resultater fra studier på mennesker, men det gjenstår å teste.
De nye forskningsfunnene tyder på at kroppen kan ha nytte av de ekstra langkjedede marine fettsyrene også når de blir tilført via kosten.
Tidligere har vi trodd at disse fettsyrene bare har effekt hvis kroppen selv har dannet dem. Det er lite av disse fettsyrene i fiskeolje, ofte mindre enn en halv prosent.
Kunnskapen om de helsemessige konsekvensene av mangel på ekstra langkjedede marine fettsyrer, er relativt ny. Disse fettsyrene kalles kalt VLC-PUFA. Forkortelsen står for «very-long-chain polyunsaturated fatty acids».
Det har vært kjent at mangel på disse fettsyrene kan føre til infertilitet og øyesykdommen Stargardts sykdom. Vi antar at Stargardts sykdom har oppstått på grunn av en genetisk feil som gjør at kroppen ikke klarer å omdanne omega-3-fettsyrene EPA og DHA til VLC-PUFA.
Det viser seg også at det er mindre av de ekstra langkjedede marine fettsyrene i hjernen til personer med demens.
– Dette er første gang vi har undersøkt biotilgjengeligheten til VLC-PUFA, altså hvorvidt kroppen kan nyttiggjøre seg av fettsyrene når de blir tilført via kosten eller kosttilskudd, forteller seniorforsker Bente Ruyter i Nofima. Hun har vært hovedveileder for doktorgradsstudent Martina Torrissen, som har gjennomført forsøkene.
Forskerne har studert rotter, mus og laks. De har fått ulike konsentrasjoner av disse ekstra langkjedede marine fettsyrene, men alle er på nivåer som er høyere enn i fiskeolje. Det de ser er en såkalt lineær effekt: Jo høyere konsentrasjon i dietten, jo mer går inn i ulike vev.
De har sett at VLC-PUFA-fettsyrene tas opp i alle typer vev, særlig i skinn, hud og testikler. Neste steg var derfor å se nærmere på akkurat disse vevene.
– I de videre studiene har vi fortsatt med intervensjonsstudier av laks, og i disse ser vi at VLC-PUFA bygger opp ny hud raskere. De bidrar til økt tykkelse og modning av lakseskinn, noe som vil beskytte mot blant annet infeksjoner og mekanisk påførte skader, forteller Martina Torrissen.
I tillegg bruker forskerne cellemodeller som allerede finnes, på dette nye området. De studerer blant annet menneskelige hudceller.
Cellestudiene viser at disse ekstra langkjedede marine fettsyrene bidrar til at hudceller spesialiserer seg på å kunne styrke hud og tette sår, ved at cellene legger seg som en hinne over sårene.
– I intervensjonsstudier med laks ser vi at VLC-PUFA fører til bedret mineralisering av ryggrad og økt beintetthet, forklarer Martina Torrissen .
Mineralisering handler om avsetning av mineraler, som for eksempel kalsium i beinvevet i skjelettet.
Norsk bokmål Norsk bokmål 
Deutsch
Suomi
English (UK)
香港中文
