{"id":1716,"date":"2024-06-01T16:32:29","date_gmt":"2024-06-01T14:32:29","guid":{"rendered":"https:\/\/fb8feff000.nxcli.io\/?page_id=1716"},"modified":"2024-06-01T16:44:22","modified_gmt":"2024-06-01T14:44:22","slug":"laks-og-helse","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/fiskegull.no\/fi\/laks-og-helse\/","title":{"rendered":"Laks og helse"},"content":{"rendered":"
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Laks og helse<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Laks og helse, Laks er sunn og trygg mat. Dette er stadfestet flere ganger av norske helse- og matmyndigheter. Fisk og sj\u00f8mat inneholder en rekke n\u00e6ringsstoffer som kroppen v\u00e5r har behov for, blant annet n\u00f8dvendig D-vitamin og omerga 3-fettsyrer.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t

\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"Laks\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Lohennahka voi olla herkullinen ja terveellinen lis\u00e4 ruokavalioosi. Se sis\u00e4lt\u00e4\u00e4 runsaasti proteiinia ja v\u00e4ltt\u00e4m\u00e4tt\u00f6mi\u00e4 omega-3-rasvahappoja, joita l\u00f6ytyy itse lohesta.<\/p><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>

Omega-3-rasvahapot ovat v\u00e4ltt\u00e4m\u00e4tt\u00f6mi\u00e4 elimist\u00f6lle, koska se ei pysty tuottamaan niit\u00e4 itse, joten ne on saatava ravinnosta.<\/p>

Lohen ihon ravitsemukselliset hy\u00f6dyt<\/h3>

Lakseskinn er en n\u00e6ringsrik del av fisken som inneholder h\u00f8ye niv\u00e5er av omega-3-fettsyrer, spesielt for \u00e5 holde fisken varm i kalde havtemperaturer. Disse fettsyrene gir ogs\u00e5 flere helsemessige fordeler for mennesker, inkludert beskyttelse av hjertet og hjernen, samt opprettholdelse av sunn hud og syn.\u00a0kollagenprotein utgj\u00f8r opptil 30% av t\u00f8rrvekten til lakseskinn og kollagen er mye bruks i helsekost.<\/p>

Terveyshy\u00f6dyt<\/h3>
  • Syd\u00e4n:<\/strong>\u00a0Omega-3-rasvahapot voivat auttaa alentamaan verenpainetta ja suojaamaan syd\u00e4nsairauksilta.<\/li>
  • Aivot:<\/strong>\u00a0N\u00e4m\u00e4 rasvahapot voivat suojata aivojen rappeutumiselta.<\/li>
  • Hud:<\/strong>\u00a0Auttaa pit\u00e4m\u00e4\u00e4n ihon joustavana ja terveen\u00e4.<\/li>
  • Silm\u00e4t:<\/strong>\u00a0Suojaa ik\u00e4\u00e4n liittyv\u00e4lt\u00e4 silm\u00e4npohjan rappeumalta.<\/li><\/ul>
    \u00a0<\/div>

    Lite kjente omega-3-fett\u00adsyrer ser ut til \u00e5 ha positive effekter p\u00e5 hud og skjelett<\/h1>

    Forskere har testet p\u00e5 rotter, mus og laks og funnet ut mye som kan v\u00e6re godt nytt for mennesker.

    <\/h2>

    Forskerne har ikke studert effektene p\u00e5 mennesker. De har testet p\u00e5 rotter, mus og laks \u2013 og de har studert hvordan menneskelige celler reagerer.\u00a0<\/p>

    Resultatene fra slike studier gir en god indikasjon p\u00e5 resultater fra studier p\u00e5 mennesker, men det gjenst\u00e5r \u00e5 teste.<\/p>

    De nye forskningsfunnene tyder p\u00e5 at kroppen kan ha nytte av de ekstra langkjedede marine fettsyrene ogs\u00e5 n\u00e5r de blir tilf\u00f8rt via kosten.\u00a0<\/p>

    Tidligere har vi trodd at disse fettsyrene bare har effekt hvis kroppen selv har dannet dem.\u00a0\u00a0Det er lite av disse fettsyrene i fiskeolje, ofte mindre enn en halv prosent.<\/p>

    Relativt ny kunnskap<\/h2>
    \"\"<\/picture><\/div>
    \u00a0<\/div><\/div><\/div>
    Martina Torrissen har forsket p\u00e5 veldig langkjedede flerumettede fettsyrer og de biologiske funksjonene deres.<\/figcaption>
    \u00a0<\/div><\/div><\/div>
    (Foto: Nofima)<\/figcaption>
    \u00a0<\/div><\/div><\/figure>

    Kunnskapen om de helsemessige konsekvensene av mangel p\u00e5 ekstra langkjedede marine fettsyrer, er relativt ny. Disse fettsyrene kalles \u00a0kalt VLC-PUFA. Forkortelsen st\u00e5r for\u00a0\u00abvery-long-chain polyunsaturated fatty acids\u00bb.<\/p>

    Det har v\u00e6rt kjent at mangel p\u00e5 disse fettsyrene kan f\u00f8re til infertilitet og \u00f8yesykdommen Stargardts sykdom. Vi antar at Stargardts sykdom har oppst\u00e5tt p\u00e5 grunn av en genetisk feil som gj\u00f8r at kroppen ikke klarer \u00e5 omdanne omega-3-fettsyrene EPA og DHA til VLC-PUFA.\u00a0<\/p>

    Det viser seg ogs\u00e5 at det er mindre av de ekstra langkjedede marine fettsyrene i hjernen til personer med demens.<\/p>

    Fettsyrene tas opp i hud og skinn<\/h2>

    \u2013 Dette er f\u00f8rste gang vi har unders\u00f8kt biotilgjengeligheten til VLC-PUFA, alts\u00e5 hvorvidt kroppen kan nyttiggj\u00f8re seg av fettsyrene n\u00e5r de blir tilf\u00f8rt via kosten eller kosttilskudd,\u00a0 forteller seniorforsker Bente Ruyter i Nofima. Hun har v\u00e6rt hovedveileder for doktorgradsstudent Martina Torrissen, som har gjennomf\u00f8rt fors\u00f8kene.<\/p>

    Forskerne har studert rotter, mus og laks. De har f\u00e5tt ulike konsentrasjoner av disse ekstra langkjedede marine fettsyrene, men alle er p\u00e5 niv\u00e5er som er h\u00f8yere enn i fiskeolje. Det de ser er en s\u00e5kalt line\u00e6r effekt: Jo h\u00f8yere konsentrasjon i dietten, jo mer g\u00e5r inn i ulike vev.<\/p>

    De har sett at VLC-PUFA-fettsyrene tas opp i alle typer vev, s\u00e6rlig i skinn, hud og testikler. Neste steg var derfor \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 akkurat disse vevene.<\/p>

    \u2013 I de videre studiene har vi fortsatt med intervensjonsstudier av laks, og i disse ser vi at VLC-PUFA bygger opp ny hud raskere. De bidrar til \u00f8kt tykkelse og modning av lakseskinn, noe som vil beskytte mot blant annet infeksjoner og mekanisk p\u00e5f\u00f8rte skader, forteller Martina Torrissen.<\/p>

    I tillegg bruker forskerne cellemodeller som allerede finnes, p\u00e5 dette nye omr\u00e5det. De studerer blant annet menneskelige hudceller.\u00a0<\/p>

    Cellestudiene viser at disse ekstra langkjedede marine fettsyrene bidrar til at hudceller spesialiserer seg p\u00e5 \u00e5 kunne styrke hud og tette s\u00e5r, ved at cellene legger seg som en hinne over s\u00e5rene.<\/p>

    Kan styrke bein<\/h2>

    \u2013 I intervensjonsstudier med laks ser vi at VLC-PUFA f\u00f8rer til bedret mineralisering av ryggrad og \u00f8kt beintetthet, forklarer Martina Torrissen .\u00a0<\/p>

    Mineralisering handler om avsetning av mineraler, som for eksempel kalsium i beinvevet i skjelettet.<\/p><\/div><\/div><\/div>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t

    \n\t\t\t\t\t
    \n\t\t
    \n\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"Laks\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t
    \n\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t
    \n\t\t\t\t\t
    \n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Laks og helse Laks og helse, Laks er sunn og trygg mat. Dette er stadfestet flere ganger av norske helse- og matmyndigheter. Fisk og sj\u00f8mat inneholder en rekke n\u00e6ringsstoffer som kroppen v\u00e5r har behov for, blant annet n\u00f8dvendig D-vitamin og omerga 3-fettsyrer. Lakseskinn kan v\u00e6re et deilig og sunt tillegg til kostholdet ditt. Det inneholder […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-1716","page","type-page","status-publish","hentry"],"jetpack-related-posts":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/fiskegull.no\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1716","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/fiskegull.no\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/fiskegull.no\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fiskegull.no\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/fiskegull.no\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1716"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/fiskegull.no\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1716\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/fiskegull.no\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1716"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}